STUDIETUR 13-18 august 2012 del 4: Lange Eng

Lange Eng er et bofelleskap i Albertslund i nærheten av Kjøpenhavn. Det har et moderne design og 52 boliger, som for det meste eies av beboere. Det bor nå 100 voksne og hundre barn i Lange Eng. Huset er bygget rundt en artium med stort fellesareal. Felleshus på 600m2 med fellesbespisning 6 dager i uken. Rom for aktiviteter, kino, bar/kafè.

Fra grunnen ble kjøpt, til det ble bygget tok det 2 år. Innflytting skjedde i 2008. De betalte 10 000,- for å reservere en bolig. I begynnelsen var det 40 familier som skrev under og tok et lån for de 52 boligene. Til sammen 135 millioner. De valgte en styrelse som var med på byggemøter hver uke. Denne ble skiftet ut hver 6.mnd fordi folk ble slitne. Prosjektet er organisert som ejerforening (sameie). De hadde en venteliste. De nummererte de som ble medlem (de som betalte 10 000,-), og lot da kun 52 bli medlem. Deretter hadde de en nummerert venteliste.

Alle voksne må være med i matlagningsgruppen som består av 8 personer, 4 av dem lager mat i 3 dager hver 6. uke. Alle må være med i to grupper, en stamgruppe som har matlagning og rengjøring og i tillegg en driftsgruppe som f.eks har kulturaktiviteter, vedlikeholder fellesarealer og lignende.

Beboerne fremholder også det sosiale fellesskapet som hovedmotivasjonen for å bo her, og de sier at fellesbespisningene fungerer kjempegodt! Nesten alle er jevnlig med eller henter take-away. Beboeren vi møtte var småbarnsfar, og sa at livet som småbarnsforeldre ble mye lettere når du ikke måtte lage middag hver dag.

Framtida for Lange Eng?
• Konseptet fungerer meget godt, og beboerne fremholder fellesmåltidet som meget viktig.
Godt utdannede folk i styrer og stell gjør at organisasjonen er sterk.
• Hva skjer når barna blir større?
Har de så mange fellesgoder at livet i leielighet fortsatt er attraktivt,
eller vil flere ønske å kjøpe enebolig?
• De kollektive løsningene er godt fundamentert, slik at det nok vil
trekke til seg folk som ønsker dette også i framtida.

Lange Engs hjemmeside

Tekst og foto: Mari Wiborg-Jenssen og Beate Wølner

Advertisement

STUDIETUR 13-18 august 2012 del 3: Absalons Have

Absalons Have er et bofellesskap i Roskilde, nær Munksøgård som stod ferdig i 2005.Rekkehus i 2.etg. 23 boliger, og 105 beboere. Tett-lav bebyggelse med ganske tette boligstrukturer. Leiligheter på henholdsvis 144m2, 119m2 og 110m2 + felleshus og felles parkering.

Hele planleggingen ble styrt fra beboerne selv etter at noen familier tok initiativet.
Roskilde kommune la ut et område der bofellesskaper kunne søke om å få tomt.
Beboerforeningen tok opp lån og betalte inn inskudd.
Etter at det ble utarbeidet et skisseprosjekt var det 13-30 medlemmer som betalte inn et inskudd på 4000,- Absalons Have er i hovedsak et bofellesskap som  ikke legger stor vekt på det økologiske.

Aktiviteter:
Felleshuset har profesjonelt kjøkken, og spisesal.
Fellesbespisning 6 dager i uka ofte med 70 personer som deltar.
Muligheter for take-away.
Man har lekerom og møterom i felleshuset med bla.  Felles feiring av barnebursdager,
Andre aktiviteter er fotballkamper og lignende
Felles kompostering i skogholt i
nærheten. De komposterer 1200kg matavfall i året.

Organisering:

Det holdes fellesmøte en gang i måneden.

De har mange forskjellige arbeidsgrupper og alle må være med i minst 3 slike.

Alle må være med å lage mat.

Fordeler og ulemper

Positivt:
• De fremholder det sosiale som
meget godt og viktig.
• Når det oppstår problemer, løses
det ganske enkelt. Dette sier de,
er fordi de har blitt så godt kjent
gjennom planleggingen av
prosjektet. De fremstår nesten
som ”en stor familie”.
• Fellesmåltidene fungerer veldig
godt.

Negativt
• De savner bod i huset. Noen syns
det er valgt litt billige materialer.
• Planløsningen på byggene er
dårligere enn i de andre
prosjektene vi så.
• Lite uteareal, og lite brukervennlig.

Kontaktinfo ABSALONS HAVE (Roskilde)
Kaare Friis Petersen
Formand, kgfp@tiscali.dk,
+4522118847

Absalons Haves Hjemmeside

Tekst og foto: Mari Wiborg-Jenssen og Beate Wølner

STUDIETUR 13-18 august 2012 del 2- Munksøgård Økolandsby

Munksøgård utenfor Roskilde ble grunnlagt i 2000 og er det  første av mange bofellesskap i området. Økolandsbyen består av hele 100 boliger fordelt på 5 boliggrupper.

Byggene er  2.etasjers rekkehus og hver boliggruppe har et felleshus.
Opprinnelig var Munksøgård en gård hvor det gamle gårdsanlegget som heter Oline nå huser kafè, gjesterom, sykkelstall, gårdsbutikk, gratisbutikk for møbler og ting, større maskiner som snøfres og gresskliper og hestestall

 

5 tun

De fem tunene har forsjellige bogrupper::

• En gruppe eier husene samt felleshus,
• en har bostadsrett/andeleier.
• en gruppe er for familier,.
• en for ungdom,
• og en femte  for eldre.        

Ungdom og eldre er riktignok  litt flytende begreper og det bor unge familier i ungdomsgruppen.

Solfangere

Husene varmes opp med eget sentralt pelletsfyringsanlegg og solfangere på taket.

 

Dyrkingsarealet

Alle boliger blir tildelt en hageparsell til dyrking, men noen grupper dyrker i fellesskap. 

Det finnes  bildeling med 11 biler derav 2 el biler. Og en stor sykkelparkering.

Sykkelstall

Felles bespisning

Alle bogruppene har felles bespisning i felleshusene 5-6 ganger i uken .

Det er mange(17?) arbeidsgrupper på Munksøgård  og noen foreninger, for eksempel for Oline . Voksne og større ungdom er med i 2 arbeidsgrupper en intern i bogruppen og en ekstern for hele felleskapet.

Egen arbeidsgruppe for kjæledyr

Bogruppene holder høner og det er en gruppe for kjæledyr som har hester, geiter og  kaniner.

Toalettene i husene har urinseparering som blir brukt som gjødsel. Søppelet sorteres i 12 fraksjoner og det lages kompost. Det finnes i tillegg til brukte ting og møbler også en bod for klær.

Tekst og foto: Mari Wiborg-Jenssen og Beate Wølner

STUDIETUR 13-18 august 2012 1: Toarp Ekoby

Toarp Ekoby, Malmø

Første stopp på turen vår skjer på en liten høyde nær Malmø hvor det har  blitt gjort funn  av kokegroper fra jernalderen. Her ligger Toarp ekoby som feirer 20 års jubileum i år!

Stedet har god kommunikasjon med bus og tog til Malmø og et lite senter i Toarp med butikk, pizza, apotek med mer. Her er det 36 hus i tegl med saltak langs en svinget grusvei og torgplasser i begge endene. Felleshus bak den ene husrekka, hage bak den andre. De største husene som er på 120m² har jordkjeller, alle husene har vannbåret varme i radiatorer fra vedfyfyring og solfangere.

Hvert hus har 100m² dyrkingsareal, mange har små drivhus og fine små hager, men ikke alle dyrker sine flekker og der blir gresset slått. Det finnes carport til leie for de som har bil.

Arkitekten som heter Christer Viberg  hadde den oppfatning at det ikke skal være mer enn 50 hus for å skape mest sosialt felleskap og tilhørighet. HBS Eiendomsselskap Malmø bygget husene og så ble boretten solgt på det åpne market til en veldig lav pris som nå har gått opp veldig fordi det er et veldig attraktivt, pent og hyggelig sted å bo. Med boretten følger medlemskap i borettslaget som eier husene og det finnes en egen forenig for veivedlikehold.

Ca. to ganger i året er det dugnadsdager, beboere tar seg av beplantningen som er for det meste nyttevekster. Borettslaget har ansatt en vaktmester ca 50 % stilling som tar seg av alt vedlikehold utvendig på husene, slår gress osv.

I felleshuset er det barnehage om dagen som er styrt av ansatte for barna i ecobyen og omkringliggende nabolag. Ellers er det et flott møterom. Det er et gjesterom med toalett, badstue med dusj og et vaskerom med 3 store vaskemaskiner, tørketrommel, tørkeskap og mangel. Det er en redskapsbod for større maskiner som høytrykksvasker og gressklipper som er til utleie. Lit dumt var at siden alle hus har vedfyring at det ikke var planlagd noe plass for lager og tørking av veden så alle har sine stabler og skur langs veggene.

Borettslaget har eget vannverk med borrevann fra 65 meter dype og renseanlegg med salt. Avløpet går gjennom en slamkum som blir tømt av kommunen inn i et våtmarksområde, gjennom et sandfilter og en åpen bekk inn i en dam. Herfra blir vannet benyttet til å vanne parsellene i hagene. Av husdyr er ender og høner, hunder og katter. Det lages kompost av hageavfall, matavfall henter kommunen til biogassanlegget sitt og avfallet blir sortert og hentet.

Tekst og foto: Beate Wølner og Mari Wiborg-Jenssen

Toarps nettside

Da går veien videre til Danmark